UNIBET

Best av alt, det var en tydelig Diego-natt på Stamford Bridge, en kveld med delt niggling-energi, billige følelser og ikke noe angripende stød, som så Chelsea egen grenseby-slemme fyr midtveis, produserer sin mest energiske prestasjon for litt tid. Målene fra Willian og et Costa-assistert eget mål var nok for en 2-0-seier mot et muskuløs Porto-lag som brukte mye av spillet i en delstaten Diego selv, begå 14 feil og tjener tre bestillinger i første omgang alene.

Resultatet betyr Premier League-mesterens toppgruppen G. Enda viktigere så de seg kompakt, energisk, ekkel på den riktige måten – og akkurat i riktig tid også. Ved den endelige fløyten på lørdag hadde en kommentator beskrevet Chelsea nederlag av Bournemouth som “kirsebær på toppen av problemkaken”.Eliminering ville ha vært noe mer ufordøyelig, en ny tier plonked på problemkakeens allerede smuldrende svamp. Og en vanillepute for langt, kanskje, for Chelsea egen mesterleder.

Kom tiden kommer – slags – mannen. Costa’s måltørke er blitt kronisk, men han har et skreddersydd sett med feil i denne konkurransen med ett Champions League-mål for Chelsea i 12 skudd og 10 skudd på målet over to årstider. Hvordan få den ondsinnede energien å flyte? i riktig retning har vært et tema for påfølgende traumas før jul. I oppbyggingen til denne kampen ble det oppstått José Mourinho hadde klaget seg bort med sin stjernespiller for en serie crammerere i teorien og øvelsen av sentrale fremspill.Ingen tvil om at mange vil ha involvert variasjoner på temaet å komme i blødningsboksen, Diego gamle sønn, og slutte å opptre som en drunken onkel ved et bryllup. Costa scoret ikke. Faktisk falt han over to ganger da han sprang gjennom på mål i andre omgang, begge ganger synes å mangle tilliten til å sprette bort fra et retreerende forsvar. Men han var en konstant trussel og en villig, krigsmessig tilstedeværelse på en våt, boisterøs natt ved broen mot beregnende blåmerker.

Før Mourinho avsluttet, hadde han forklart at Cesc Fàbregas ikke var i hans starter XI ved å bemerke at han ikke ville ha “lightweights” i midtbanen. Au.Kun tyngdevekter da, selv om Chelsea var litt oppe i første omgang av Yacine Brahimi og Giannelli Imbula, en gjengende midtbanespiller, som to ganger løp rett over Oscar for å vinne ballen. På hvilket tidspunkt: skriv inn Diego. Chelsea åpnings mål var et produkt av flaks og ragged forsvar, men fremfor alt utholdenhet. Ramires vant ballen og matet Eden Hazard. Hans passerte utgitt Costa, som tøffelt over Iván Marcano som en barbent mann snublet seg gjennom en haug av Lego på stuen teppe. Costa skudd bounced tilbake av Iker Casillas og ble avbøyet inn av den ubarmhjertige Marcano. “Diego! Diego! “Hjemmets fans sang, støttende som noen gang av sin grizzling stjerne striker.

Etter det gode: det stygge som Costa produserte det vi bare kan ringe, for å ha noen ekte poeng til sammenligning, et øyeblikk av utro Diego.Trotting forbi Casillas, gikk Costa inn og hadde veldig bevisst trodde på ankelen hans. Foran…vel, alle sammen. Han var booket. Han vinket armene rundt. Det har blitt sagt Costa spiller nær kanten. Ofte i disse dager er han utenfor kanten, etterkanten, uvitende at kanten eksisterer i første omgang. Chelsea 2-0 Porto: Champions League – som det skjedde Les mer

Fortsatt Porto fortsatte å niggle. Den tårnlige Maicon ble bestilt for å slippe skulderen til Oscar. Maxi Pereira, en scuttling liten kube av muskel på høyre bakside, hugget ned Willian. Og som andre halvdel slått av igjen, så gjorde også Porto, gjenopptatt sitt oppdrag for å snu skinnene på Chelsea midtvei, en skygge av kongeblå.

Chelsea fortsatte å komme, med Costa en nøkkelkomponent i Willians mål å gjør det 2-0.Han tok ballen ned på låret, 40 meter fra mål, og spilte et fint lite pass på veien til Hazard, som flyttet ballen til Willian, som begravet det, som han har en tendens til i dag.

Ingen mål for Costa da, men han gikk av til en stående ovasjon. Chelsea vil se på å flaske ånden og energien til en midtbane som ble enormt styrket av nærværet av galoppene Ramires. For ikke å nevne et skritt i riktig retning for Costa, som jobbet og løp og så, i det minste, som en mann som spiller den riktige typen spill.